Anmeldelse · Fantasy · norsk på norsk · Ungdomsbok

Odinsbarn av Siri Pettersen

På tide.. Tenker dere sikkert nå.. Hehe Jeg er endelig ferdig med Odinsbarn.
Denne boka starta jeg å lese mars 2014 og perioden fram til Oktober leste jeg litt kapitler stille og rolig i ny og ne, kom vel ca. til side 200. Deretter lå boka helt urørt i et halvt år. Så plukket den opp igjen i påska 2015, hvor jeg leste resten (ca.400 sider) på ca. 2 uker.

Dette er en bok jeg hadde ekstremt høye forventninger til og alle kom å sa til meg at det er verdens beste bok, du må lese den nå, NÅ..!
Jeg tok hinte og i mellom tiden anbefalte jeg den til mange, men husker alltid å nevne at jeg ikke selv har lest den 😉
Så det var med godt mot jeg startet boka. Satt og lurte på når spenningen skulle komme. 🙂 Muligvis derfor jeg dessverre la den fra meg i lengere tid, hadde jeg bare vært litt mer tålmodig, ville jeg kanskje elsket den mer enn jeg endte med å gjøre.
Ihvertfall ender jeg opp med å gi boka 3 ut av 6 stjerner.

Og tro meg, nå er det mange av vennene mine som sitter med hakeslep :O og rister på hode, for nesten alle jeg kjenner som har lest den har gitt den fullpot.
Siri Pettersen er en fantastisk person, jeg kjenner henne ikke, men har hørt henne snakke under bokbloggerprisen. Og hun har en herlig utstrålende personlighet.
Enda en grunn til jeg håpet at jeg ville joine klubben av tilbedere. Siri følger meg jo til og med på Instagram, så grua meg litt til å legge ut dette 😛
Men jeg står ved mitt og er ærlig i alle anmeldelser, uansett presset som ligger bak.

For tross av at boken var treg i begynnelsen og den ikke fenget for meg, ga jeg den likevel en sjanse. Da jeg ikke liker å gi opp bøker. Jeg leste den ferdig og det er jeg veldig glad for. Fikk en mestring følelse.. Og kan endelig si til vennene mine at jeg har lest den 🙂
Om de vil høre på min mening er en annen side av saken 😛
For på trods av en treig start gleder jeg meg likevel til å lese 2`eren, Råta. Så et eller annet må ha fanget meg i Odinsbarn, selvom jeg ikke kan sette fingeren på presis hva det er.
Boka ble rett og slett for langtrukken, jeg fikk ikke noe følelsesladet bånd mellom meg og hovedkarakterene (hvilket for meg er super viktig. Ofte kan historien være super dårlig, men jeg forelsker meg i en karakter og er solgt likevel)
Men her skjedde det dessverre ikke. Fikk et lite bånd til Rime når vi nærmer oss slutten, men ellers var det ikke noe første halvdel av boka. Også er det en biperson, jeg dessverre ikke husker navn på nå, som jeg trodde ville bli større karakter, som fikk meg til å smile. (han som finner henne i skogen, når hun har reist første gang)
Vil ikke avsløre mer enn det xD haha  No spoilers

Til slutt vil jeg avslutte med å si at jeg GLEDER MEG til å lese Råta 😀

Legg til på Bokelskere
Les om og legg til på Goodreads

Har du lest Odinsbarn? Hva syntes du?? 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s